 |
|
|
 |
|
|
|
 |
Tuntreet 1990
Jeg heter Margareth Åseng og bor på Skjæret, 5 km. fra Storsteinnes i Balsfjord. Jeg er utdanna førskolelærer og har jobba i barnehage på Storsteinnes siden 1. februar 1977. Jeg er gift med Alf Inge, har 3 voksne barn, Ann Elin, Jostein og Bente Veronica. 7 barnebarn er det også blitt, 5 gutter og 2 jenter. Den eldste av barnebarna er født i 1998, de to yngste i 2010.
Av og til får jeg "skrivekløe". Det har blitt noen dikt opp gjennom årene. Noen av dem har stått på trykk i aviser, årbøker o.a. Jeg har lest flere av diktene i ulike sammenhenger, mens enkelte aldri har kommet ut av "skuffa", eller rettere sagt permen.
Jeg er oppvokst på landsbygda og har levd mesteparten av mitt liv på landet. Naturen har alltid betydd mye for meg. De fleste av diktene mine er inspirert av naturen. En periode kunne jeg knapt gå ute i naturen uten at ett eller anna "tvang" meg til å skrive.
Jeg hadde gjerne fotoapparat med meg. Noen ganger kom teksten først og bildet etterpå, mens andre ganger kom det i motsatt rekkefølge.
Det er hovedsaklig naturen, spesielt trær, som har inspirert meg til skriving/fotografering, men det forekommer andre inspirasjonskilder også.
Barn, for eksempel. Jeg har jo jobba en mannsalder i barnehage og har truffet mange hundre barn opp gjennom årene, (i tillegg til mine egne...)
Barn kan være både tøffe og sårbare. Jeg prøver å se barnet bak den tøffe væremåten, bak funksjonshemningen. Eller kanskje foran!
Å arbeide med barn (og ha barn) er krevende. Men de har også utrulig mye å gi!
Inspirasjon til å skrive, bl.a...
Treet med heksekoster og gutten med cerebral parese har noe til felles. Det kan du lese om i diktet "Taphrina Betulina".
Her kan du lese noen av diktene mine og andre småskriverier, se på bildene mine - og skrive en hilsen i gjesteboken om du vil. God fornøyelse!
|
|
|
|